Ryktene svirret rundt i nissedalen. Tellenissen hadde oppdaget at både mat og leker hadde forsvunnet. Ingen forstod hva som hadde skjedd. Kunne virkelig noen ha stjålet noe? Stjele, det var et ord som nissene aldri brukte. Det var ingen som noen gang hadde gjort noe så grusomt i nissedalen. Da Nisse-Lars hørte om påstandene ble han enda mer redd enn før. Hva skulle han gjøre? Hvis han sa at det var han som hadde gjort det, hvordan skulle han forklare det. Hvordan skulle han forklare at han hadde tatt ei dukke. Han kunne jo ikke fortelle om Lise. Eller kanskje han kunne det, kanskje han måtte… Og hva hvis Lillenissen sladret på ham? Tung til sinns gikk han rundt i nissedalen og hørte på alle ryktene, uten å vite hva han skulle gjøre. Men så hørte han noen si at det var Lillenissen som hadde gjort det. Noen hadde visst sett han komme ut fra lekelageret. Det hadde han ikke tenkt på en gang. At noen andre skulle få skylden for det han hadde gjort var jo helt forferdelig. Det kunne ikke skje. Han var nødt til å tilstå, og han lovet seg selv å gjøre det i morgen.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar